Bakgrunn

Teorigrunnlag

Juniorforskarar i ungdomsskulen

Prosjektet “Juniorforskar” byggjer på ein etablert metode kalla “Youth Participatory Action Research” (YPAR). Målet er å bidra til positiv ungdomsutvikling og å gjere ungdom engasjert i å skape endringar i eigne liv og i samfunnet gjennom medverknad. Prosjektet gjev elevane nokre verktøy, samt nyttige erfaringar som kan styrke (empower) deira syn på kva ungdommar kan få til og at dei er ein viktig del av samfunnet. Dei er ekspertar på eigne liv og deira stemme er viktig!

Positiv ungdomsutvikling
Denne teorien har eit fokus på ungdom sine styrkar samt dei positive kvalitetane ein ynskjer å fremje hjå ungdommar. Positiv ungdomsutvikling byggjer på teoriar som viser at dersom ungdom har eit gjensidig og fordelsaktig forhold til personane rundt seg vil det fremje ei positiv utviklng. Kva ungdom opplever som relevant er avhengig av kultur og setting. Innsatsen er retta mot å styrke ressursane til ungdom.
Modellene “Dei 5 C’ane” er den teorien med mest empirisk støtte innanfor positiv ungdomsutvikling. Dei 5 C’ane tyder: positiv ungdomsutvikling (PYD). Dei 5 C`ane tyder:
* Competence – akademiske, sosiale og kognitive ferdigheiter;
* Caring – medkjensle, omtenksom
* Confidence – selvtillit, positivt sjølvbilete, sjølvrespekt
* Character – respekt og moral
* Connection – binde saman, positive og gjensidige
Fremjing av desse eigenskapane kan også bidra til at ungdommar deltek meir og er aktive. Ein elevsentrert og deltakande pedagogikk i skulen der ein byggjer på ungdommane sine ressursar kan styrke elevane si kjensle av meining, motivasjon og tilknyting til skulen.

YPAR

“Youth-led Participatory Action Research” spring ut frå eit stort fagfelt som fokuserar på aktiv medverknad gjennom heile prosessen. Det gjeld deltaking av personar både innanfor forsking, utarbeiding av tiltak og i evaluering. Felles for dette fagfeltet er ei verdsetjing av meiningane til dei som faktisk opplever ulike saker og problem, der det å bli høyrd og teke på alvor kan opplevast som positivt for dei som er involvert. Det er også ei felles forståing av at samarbeid med personar i samfunnet vil føre til betre og meir treffsikre tiltak.
Demokrati og unge si rett til å bli høyrd i sakar som angår dei er difor essesnsielt i YPAR. Dette er ikkje berre viktig i seg sjølv, men kan også bidra til positiv utvikling og skape meir engasjement og motivasjon i skulekvardagen. Resultat og erfaringar frå slike prosjekt som har vorte gjort i USA viser at elevane utviklar ferdigheiter innan leiarskap, samt akademiske-, sosiale-, kritisk tenking-, mellommenneskelege- og kognitive ferdigheiter
Empowerment
Empowerment har sine røter i frigjeringsrørsler og blant undertrykte grupper der empowerment handla om å utjamne maktfordelinga. Empowerment kan forståast som ein prosess som gjer folk i stand til å ta meir kontroll over eigne belutningar og handlingar som påverkar liva og helsa deira.
Empowerment handlar om å få i gang prosessar og aktivitetar som kan styrkar folk si oppleving av sjølvkontroll, sjølvkjensle, kunnskap og ferdigheiter. I dag vert omgrepet kanskje mest omtala som styrking, brukarmedverknad eller myndiggjering.
I samanheng med Juniorforskarprosjektet handlar empowerment om å fremje ungdommane si stemme og å engasjere dei til å skape endring på skulen og i lokalsamfunnet. For den enkelte kan empowerment vise seg gjennom auka motivasjon til å ta kontroll, betre evne til problemløysing og å ta avgjerdsler, kritisk forståing av  sosiale og politiske forhold, samt deltakande åtferd.

HOVUDPRINSIPP

 

Elevane vel tema frå eige liv og skulekvardag som dei bryr seg om

 

 Elevane er deltakande og aktive gjennom heile prosessen

 

 Ein grip aktivt inn for å endre kunnskap og praksis for å betre liva og miljøet til elevane.

Prosjektet startar med at elevane saman kjem fram til eit tema dei ynskjer å undersøke. Ungdommane vert vegleia av vaksne støttespelarar i alle delane av prosessen. Elevane får innføring i ulike måtar å samle informasjon på og bestemmer korleis dei vil gjennomføre sitt prosjekt. Når informasjonen er samla inn skal den analysert og tolkast. Vidare er målet at ungdommane skal fremje sine sakar og koma med forslag til løysingar. Korleis elevane ynskjer å legge fram forskinga si er opp til gruppa.